Øving

De tre, fire siste ukene har jeg ikke hatt så mye å blogge om. Jeg har fått små oppgaver og øvd en del til tverrfaglig eksamen og standpunktprøving. Noen av arbeidsdagene har også falt vekk pga helligdager, tentamener og skoletur. Det jeg har øvd mest på på jobb er sveising, dreiing av fresing. Der jhar jeg øvd på å treffe toleranser innvendig og utvendig, slå gjenger, lage kilespor, planfrese og øvd på å forstå verkstedhåndboka. Jeg har også øvd på gamle dreie og freseoppgaver fra gamle fagprøver.
All øvingen har vert nyttig og jeg har lært meg å forstå omdreiningstall og treffe toleranser og en hel haug andre triks.

Radialvifte

Vifta som skulle overhales var en gammel radialvifte som sto plassert inne på det ene verkstedet. Vifta bråket og hadde dårlig sug og det var misstanke om gående lagre. 

Planlegging: 

Før jeg kunne begynne med selve overhalingen var jeg nødt til å kontrollere vifta, se etter om noe manglet, om alt så ut som det skulle og sette merker så jeg kunne forstå hvordan det skulle settes sammen igjen. Deretter kunne jeg begynne med å demontere i grove trekk og gjøre selve viftehuset, skovlen og elektromotoren ren. 

Så var det rett frem for videre demontering, kontrollere deler, mer vasking, installasjon av nye deler og sammensetting. 

Overhaling:

- Demontere elektromotoren fra viftehuset og skovlen.

- Rengjøre viftehuset og skovlen som var tilnærmet igjengrodd med gammelt støv. 

- Megge elektromotoren.  

- Demontere elektromotoren. 

- Teste lagre. (disse var gående)

- Rengjøre.

- Kontrollere lagerflater.

- Montere nye lagre.

- Sette sammen elektromotoren.

- Montere elektromotoren og viftehuset. 

- Varme opp skovlen og presse den på akseltappen på elektromotoren.

- Skru på det siste dekslet på viftehuset. 

skitten og fæl før jeg hadde startet.

ett stykk igjengrodd skovl

Demontert elektromotor 

Resultat: 

Vifta sveiv bra rundt og satt gått. Jeg fikk dessverre ikke testet den skikkelig tilkoblet elektrisitet grunnet at jeg leverte den fra meg når den var ferdig overhalt. 

Metallprøving

Strekkprøving:

Strekkprøving er en mekanisk belastingsprøve hvor man spenner opp avlange emner og strekker disse i lengeretningene. Emnene kan være sylindriske som på bildene til venstre, kvadratiske eller rektangulære. Måten de gjør dette på er ved å spenne opp emnet til en maskin i de tykke endene og strekke disse fra hverandre. Da kan man teste hvor mye kraft en må bruke for at materialet skal strekke seg forbi flytegrensa og strekkfastheten.

For å se animasjon: http://folk.ntnu.no/steinaru/SteinarR2.htm

Sylindrisk stav i strekkmaskinen.

Norsk sylindrisk standard stav. 

Test staven vi testet ut i strekkmaskinen.

Slagseihetsprøving
Dette er en metode for å teste bruddstyrken i stålet og slagstyrken i stålet. Det gjør man ved å plassere standariserte små avlange metallklosser med en bruddanvisning på midten i en stor mekanisk ”hammer”. Det er to forskjellige typer bruddanvisningstyper: v-spor og u-spor. På høyskolen testet vi ut to klosser med v-spor, en med vanlig romtemperatur og en i -30grader celsius. Dette gav to svært forskjellige spor brud fordi stålet blir sprøere desto kaldere det blir. (bruddet til høyre er fra romtemp og venstre brudd er fra -30grader C.)

Den til venstre hadde -30grader C og den til høyre hadde romtemperatur (ca. 20grader C.)

Diesel

Nå er det altfor lenge siden forrige blogginnlegg og på god tid for å legge ut et nytt et. Det har ikke vert så forferdelig mye å skrive om den siste tiden, men nå som jeg endelig har noe å relevant som ikke er skrevet på bloggen fra før for jeg vell slenge ut et saftig innlegg.
Båtene vi bygger er utstyrt med 4 hovedmotorer som driver 4 store generatorer og et nøddieselmotor som driver et nødaggregat til lys under ankring og hvis de 4 andre motorene plutselig skulle koble ut. Nøddieselmotoren er ingen liten maskin, det er nemlig en Scannia twinturbo V8 moter med mange ville diesel hester og dette går ikke helt lydløst… Motoren er montert helt på toppen av båten, oppå brua under masta. Der oppe har den et eget lite rom med elektriske tavler og en dieseltank. Denne dieseltanken har jeg tappet for diesel og det er det jeg har tenk å skrive videre om. Grunnen til at jeg måtte tappe tanken for diesel er fordi det skulle sveises på en lyddemper på utsiden av rommet rundt luftinntaket til motoren og det vil si at de skulle sveise rett mot dieseltanken som er bygd inn i veggen de skal sveise mot.
Det er ikke farlig å sveise rett mot dieseltanker så lenge du holder deg under diesel nivået i tanken, men hvis du sveiser over dieselnivået kan det bli det siste du gjør fordi gassen som utvikles over dieselnivået er mye lettere antennelig enn dieselen. I dette tilfellet skulle de helsveise fra omtrent mitt på tanken og opp til toppen og tanken måtte derfor tappes.
Jeg begynte med å rigge til alt utstyret jeg trengte:
to 1000liters fat til å ha dieselen i, en luftrevet pumpe, olje slanger, luftslanger til pumpa og oljematter/filler.

Fatene satt jeg på fremsiden av munketoppen (dekket oppå brua) og strakk oljeslanger inn til pumpa som jeg bant opp i taket inne i det lille rommet. Deretter trakk jeg luftslanger fra hoveddekk og opp til pumpa i det lille rommet.

Pumpen hengt opp i taket med en stropp.
Den hvite flaten dere ser hvor den ene slangen (sugeslangen) går inn i et lite hull, er tanken. 

Da alt var ferdig rigget ba jeg om litt assistanse fra en kollega til å hjelpe meg med å holde øye med pumpa og fatene så det ikke rant over eller noe annet uventet skulle skje.  Da det ene fatet var fullt var det bare å stoppe pumpa og slenge slangestussen over fra det ene fatet og over i det andre. Da vi hadde pumpet ut nesten alt skrudde vi av mannlokkene på tanken (to lokk lavt nede på tanken) og pumpet ut den siste lille resten gjennom disse hullene.
Deretter rigget vi alt ned igjen og satte vekk dieselen til lagring fordi den skulle fylles på igjen når sveisingen var ferdig.
Før de kunne begynne å sveise måtte all dieselen elimineres fra tanken slik at det ikke kom noen slags form for lett antennelig dieselgass i tanken, dette kom det folk fra et spesielt firma spesialisert på renhold og gjorde.

Dagens lille HMS: Aldri sveis mot en dieseltank uten å være hundre % sikker på hva du gjør! Og ha alltid hodet med deg.

Laser

Uke 47

Denne uken har jeg gjort har jeg gjort litt av vert, hjulpet litt til med å legge noen rør til en høytrykksvasker, fylt litt olje (220 gir og 46 hydraulikk) på noen små tanker, tetta noen lekkasjer i noen rørkoblinger, fylt noen små beholdere med vaselin for at det skulle være så lite luft i de som mulig også har jeg lært å bruke opprettingslaseren og brukt den til å sjekke om thrusterne og hvrosen var rette.

Oppretting av thrustere og hvrosn

Planlegging: Det var ikke så veldig mye planlegging i og med at de allerede er sertifisert i Romania og det var mest på grunn av min læring og at vi ville kontrollere at det var korrekt. Det var bare å finne frem laseren og skjerpe sinnet, og det var det.

Utførelse: vi plasserte senderen til laseren på den delen vi ikke kunne justere på, og mottakeren på den delen vi kunne justere på (motoren). Så koblet vi laserne og kontrollen/pcen til senderen med optiske kabler. Disse kablene var det svert viktig og ikke lage knekk på, fordi da kan de gå i stykker.. så stilte vi inn pcen og med hvor mange festepunkter det var på mellom motoren eller dørken, antall festebolter til dørken eller flensen  og målene på festeanordningen.

Senderen og mottakeren festet jeg på akslingen med magneter og stilte disse inn slik at de skulle treffe hverandre i sensorene. Så tok jeg utgangspunkt i ”kl. 9” (tilfeldig gitt punkt på akslingen), etter å ha målt kl. 9 så dreide jeg akslingen til kl. 12 uten å ta av laseren eller ledningene, deretter dreide jeg den videre til kl. 3. Disse tre målingene holdt for at pcen skulle regne ut hvor skjevt akslingene sto i forhold til hverandre.
Akslingene var langt innefor grensa, men hvis vi ikke var helt fornøyd så regnet den ut hvor tykke skims vi skulle legge under boltene på motorfesten (den bevegelige delen) for at det skulle bli helt dønn rett.
dette gjentok jeg tre ganger med litt tilsyn på 2 thrustere og en hvros.
Når alle målene var ferdige og lagret, pakket vi sammen og ruslet opp på kontoret til formannen og fremkalte resultatene på pcen for å kontrollere om det var noe mer som maskinen hadde oversett ute i felten.

Under kan du se t bilde av utstyret koblet opp på den ene thrusteren.

Den lyseblå klumpen er elektromoteren og inni det rødbrune
 dekslet elektromotoren er skrudd fast i, er akslingen. 

Pcen til venstre og lasrene på akslingen, koblet sammen
 med med  røde optiske kabler. 

Resultat:
resultatet ble bra, målingene stemte og forhåpentligvis så husker jeg hvordan man bruker laseren!

Dagens lille hms:

Sørg alltid for å ha en entringstillatelse før du går inn i en tank. Pga farlige gasser og andre stoffer. 

Uke 38

Jeg har ikke gjort så mye som er vert og skrive mye om disse dagene.
På torsdag snudde jeg en hydraulisk ventil på en vinsj og hjalp en mann service mann fra Rolce Royce med å fylle litt hydraulikk olje på en tank.
På fredag starta jeg med og dra noen svære kabler opp fra maskinrommet som har blitt brukt i forbindelse med oppstart. Når kablene var oppe brukte jeg resten av dagen på å hjelpe en annen service mann fra Rolce Royce med å lufte hydraulikk stemplene til vrossen(thurster som kan senkes ned under båten).

37

Den uka her har jeg fått gjort mye. På torsdag jobbet jeg fra 07 – 21 for å montere Poden/azipullen (forrige innlegg). På fredag ryddet vi opp etter torsdag også pelte jeg en hydraulikk slange ut av en storkompressor og laget nye pakninger til denne.

Montering av pod/azipull

Planlegging: 

De jeg jobbet med hadde allerede nesten rigget klart, men det var fremdeles noe igjen før vi kunne begynne monteringen. De hadde allerede hengt opp taljer (4stk 12tons luftdrevene taljer) og løftet poden oppi monteringskrybba og ned i en spesial-lekter vi skyver inn under båtene.
Det vi gjorde var å legge lekteren under båten og binne den godt fast slik at den skulle bli liggende stille. Deretter koblet vi opp luft til taljene, fant frem kjetting og jekketaljer for justering sideveis og frem og tilbake, fant frem hydraulisk moment trekker, o-ringer, fett og masse filler.

Gjennomførelse: 

Før vi begynte la vi på alle o-ringer og smurte de godt inn med fett slik at de ikke skulle løsne og dette ut mens vi holdt på med å løfte.
Vi begynte å løfte opp poden forsiktig, like mye på alle taljene. Når vi begynte å nærme oss flensen med alle hullene i, finjusterte vi inn poden til å treffe akkurat med 1 – 2 millimeters margin! Det er en ganske liten margin når vi snakker om 26tonn med stål, bolter. Vi fikk finjustert den så vi traff hullene, så måtte jeg inn å dreie på akslingen for at tannhjulene inne i poden skulle treffe hverandre, mens de andre løftet poden de siste 15cm’erne. Med boltene godt tredd igjennom og 4cm klaringen igjen mellom flensen og poden entra vi på noen muttere for å sikre poden så den ikke plutselig ikke skulle falle ut av posisjon og la en tynn stripe med pakningsstoff rundt hele flensen for sikkerhets skyld i tilfelle lekkasje. Nå som pakningsstoffet var på løftet vi den opp de siste 4cm’erne og entra alle boltene!

Når alle boltene var entret, banket vi til 8 bolter i kryss for å få klint poden helt oppunder før vi skulle begynne å dra moment.
På tegningen sto det ikke oppgitt moment, men korde. Vi skulle dra boltene 23mm fra nullpunkt om ikke jeg husker rett. Vi trakk to av mutterne og registrerte hvilket moment som skulle til for å dra dem til, deretter stilte vi inn trekkeren på det momentet og trakk resten av boltene. Til dette brukte vi den hydrauliske trekkeren. Når alle boltene var dratt til, skulle det monteres ”kopper” over mutterne. Disse koppene fylte vi 1/3 fulle med fett og entret dem på boltene for deretter å dra til også disse med moment. Når vi var ferdig med å dra til alle koppene var klokka allerede 2100 så vi ryddet alt småverktøyet som lå og slang på lekteren også tok vi kvelden. På fredag senket vi ned monteringskrybba og ryddet.

Resultat:
det ble et bra resultat, ingen ting gikk i stykker og poden henger fremdeles fast. 

Muttere og kopper 

Hydraulikk trekkeren

Poden ferdig montert oppunder båten. Her kan du også se taljene vi brukte.

Dagens hms: vær forsiktig når du holder på med store tunge ting og pass spesielt gått på klemfare og bruk alltid sertifisert løfteutstyr.